Nordmenns forbruk nest høyest i Europa

Norges relative nivå for personlig konsum per innbygger lå 26 prosent over gjennomsnittet for de 28 EU-landene i 2018. Kun Luxembourg hadde et høyere konsumnivå, viser tall fra Eurostat.

Resultatet fra den Europeiske kjøpekraftsundersøkelsen 2018 viser at Norge hadde Europas nest høyeste konsumnivå per innbygger. Personlig konsum er en prisnivåjustert volumindeks som uttrykker mengden varer og tjenester som forbrukes per innbygger i et land sett i forhold til et annet land. I internasjonale sammenligninger brukes gjerne BNP per innbygger som et mål på materiell levestandard. Personlig konsum kan imidlertid være et bedre egnet mål for lands relative velstandsnivå.

Mens Luxembourgs konsum lå 34 prosent over EU28, konsumerte Albanias innbyggere hele 61 prosent under det samme gjennomsnittet. Bulgaria kom lavest ut av EU-landene, med et konsumnivå på om lag halvparten av gjennomsnittet for unionen. Totalt havnet 18 av de 28 EU-landene under EU28, og i 4 av disse lå konsumet mer enn 30 prosent under gjennomsnittet for EU som helhet.

Samtlige nordiske land konsumerte et større volum varer og tjenester enn gjennomsnittet av EU-landene. Norge skilte seg imidlertid ut med et relativt høyt nivå også i en ren nordisk sammenligning. Personlig konsum per innbygger var 7 prosent høyere enn på Island, 11 prosent høyere enn i Danmark, 13 prosent høyere enn i Finland og 17 prosent høyere enn i Sverige. Sveits og Tyskland lå like bak Norge med indekser på henholdsvis 124 og 120.

Personlig konsum inkluderer alle varer og tjenester som forbrukes av husholdninger, uavhengig av om det er det offentlige eller privatpersoner som betaler for disse.

Tjenester innen helse, utdanning og kultur er eksempler på goder som forbrukes av husholdninger, men som finansieres ulikt på tvers av Europa. Volumindeksen personlig konsum gjenspeiler ikke hvorvidt slike tjenester finansieres over skatteseddelen eller betales direkte av husholdninger, men sammenligner det totale forbruket per innbygger mellom land. Norges indeks for «utdanning» og «helsepleie» lå på henholdsvis 119 og 122, og kan tolkes som at vårt relative «omfang» av utdanning og helsepleie per innbygger var omtrent 20 prosent over gjennomsnittet for EU-borgere. Det er utfordrende å definere og måle sammenlignbare helseutgifter og -aktiviteter mellom land. Volumet av slike tjenester må derfor tolkes med varsomhet. Vi ser et tydelig mønster hvor land med prisnivå under EU28, for eksempel Albania, får oppjustert indeksen for personlig konsum, mens høykostnadsland som Norge og Island får nedjustert sine indekser betraktelig. Forskjellen mellom relativt sett høy- og lavinntektsland utjevnes. Til tross for dette, observerer vi klare forskjeller i mengden varer og tjenester som konsumeres på tvers av Europa.